AI, AI, vanskelig å være optimistisk nå

Skrevet av Emma Sofie Nordhus

16.10.2026 | Emma Sofie Nordhus

Tiden og ressursene som frigjøres som resultat av KI-implementering – klarer folk å forvalte dem meningsfylt, eller er lediggang roten til alt ondt?

Dét spørsmålet luftet seniorforsker ved SSB, Erling Holmøy, i Schrödingers katt-episoden om "Kunstig intelligens" tilbake i 2015. Sammen med programleder Per Olav Aukrust Alvestad hadde de akkurat vandret langs nostalgiske Damstredet, mens de erindret hvordan nye teknologiske oppfinnelser ved flere anledninger har revolusjonert arbeidslivet gjennom historien. "Spinning Jenny" var en av de mest omveltende blant dem. Håndverkerne ble den gang så provosert, at de organiserte seg og forsøkte å ødelegge dem. Teknologien opplevdes som en trussel mot levebrødet deres. Likevel ble spinnemaskinen et av de viktigste symbolene på den industrielle revolusjonen. Episoden bar generelt preg av KI-optimisme.

Er KI-panikken oppspinn?

Jeg håper kunstig intelligens er nåtidens “Spinning Jenny”. At vi om så tidlig som 10 år frem i tid kan børste støv av arkivet med KI-genererte kronikker og LinkedIn-poster skrevet med fryktretorikk, og humre over hvor paranoide vi var.

Sannheten er at jeg er én av dem. Jeg er en KI-pessimist. Jeg føler vi allerede lever i en KI-dystopi. Eneste skillet mellom meg og øvrige er kanskje at denne teksten er nedtegnet for egen maskin, utelukkende drevet av mange års skriveglede katalysert av personlig engasjement.

Olav Hovland Haavie tok ordene ut av munnen på meg i VG for noen dager siden. Han er kun 18 år og student, men er allerede bekymret og betviler Norges arbeidsledighetsberedskap – og han begrunner det godt.

Hvorfor føler vi det slik?

Fortid og positivt engasjement

Jeg ble født i 1998, og var skolemessig et produkt av “flink pike”-generasjonen. Hobbyene mine var dans, korps, hest og blogging. Jeg var ikke den kuleste i klassen, men derimot svært selvbevisst og opptatt av gode karakterer. Da sosiale medier kom – med Instagram i fronten – ble jeg derfor fascinert: på den ene siden ble sosial status i stor grad vurdert ut fra målbare likes og følgere; samtidig hadde hver enkelt makt over hvordan de fremstilte seg selv. De oversette kunne bli sett. Én kunne finne sitt miljø. Dette markerte starten på en stadig økende interesse for medievitenskap – med sine beslektede fenomener.

I 2024 tok jeg mastergrad i Medier og kommunikasjon ved UiO. Der skrev jeg om allmennkringkasterens versus influenserens rolle i dagens mediesamfunn, og analyserte alle de 4329 klagene øremerket Sophie Elises podkast-samarbeid med NRK. Ja, jeg leste alle. Naturligvis tok det tid, og jeg innså at KI nok hadde gjort grunnarbeidet raskere. Men det var spennende. Tiden det tok å gå i dybden av materialet, se og lese det med egne øyne, var verdt det. Ikke bare utviklet jeg meg som forsker, men jeg fikk samtidig et unikt innblikk i hver enkeltes opplevelse.

Oppgaven min inngikk i forskningsprosjektet Unge som innfødte i en global mediekultur, og under avslutningsseminaret presenterte jeg hovedfunnene for en bredere offentlighet. På dette tidspunktet var jeg fremdeles naiv nok til å tro at jeg hadde lagt kortene riktig. Temaet jeg skrev om var ikke lenger rykende aktuelt, men jeg fikk vise ansikt, formidle engasjementet mitt og knytte kontakter. Jeg gledet meg til å høste frukter av arbeidet på springbrettet inn i arbeidslivet.

Nåtid og negativt engasjement

Lite visste jeg at selv kommunikasjon hadde en utløpsdato. Best før implementering av KI, kanskje god etter. Se, lukt, smak: dette ser mørkt ut, lukter nedbemanninger, og smaker ikke av fugl. Å få jobb var lettere sagt enn gjort.

Det er en realitet at unge sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet: statistikken viser at arbeidsledigheten i aldersgruppen 15–24 år steg fra 12,1 % i 2024 til 14,0 % i 2025. Neste gruppe favner bredt fra 25–54 år, så det er vanskelig å skille nyutdannede fra bolken. Ledigheten økte likevel også der fra 3,0 % i 2024 til 3,2 % i 2025.

Okei, man kan ikke forvente å få jobb umiddelbart. Is i magen. Men er man lite attraktiv når man kommer rett ut fra universitetet, blir man sjeldent mer attraktiv av å gå flere år uten at noen vil satse på deg. Hull i CV-en er ikke sexy. Men slutt og syt, vil noen si: vær heller løsningsorientert, og sjekk ut hva du faktisk kan gjøre.

En akademisk mastergrad er ofte ikke nok på papiret. Man behøver tross alt praktisk realkompetanse for å kvalifisere til de få tilgjengelige stillingene. Synd, men da må man oppdatere kunnskapen, ferdighetene og relevansen sin. La meg dra på kurs, tenker du.

Medie- og kommunikasjonsfeltet har ikke fagforening, men interesseorganisasjonen Kommunikasjonsforeningen. Per onsdag 7. oktober, tilbyr de 20 kurs. Deltakerprisen ligger i gjennomsnitt på ca. 5 000 kr med en median på ca. 3 000 kr. Sistnevnte er likevel en stor utgift for arbeidsledige. Så stryk dét, og la oss se på de billigste: Hva tilbys til under 2500 kr og hva lærer man der?

Svaret er fire kurstilbud, hvor tre av dem omhandler KI-implementering:

  • Første kurs handler om hvordan man kan lage KI-agenter til ulike formål, som «innholdsproduksjon, idemyldring, planlegging, strategi, resonnering, m.m.».

  • Det andre kurset har deriblant som mål å automatisere kommunikasjonsarbeidet, hvor man blant annet lærer å sette opp en KI-agent som får teksten til å «høres mer menneskelig ut».

  • Kurset om kritisk tenkning handler om hvordan implementere KI med en kritisk tilnærming – om hvordan man bør bruke KI i kommunikasjonen uten å feilinformere og utsette bedriften man representerer for omdømmesvikt.

Grensene for når tid noe blir en dystopi kan diskuteres, men min personlige opplevelse er at vi allerede lever i én: For under 5 000 kr sammenlagt kan du lære å bortsette tilnærmet all selvstendig tenkning til en datamaskin – fra idé, via strategi og produksjon, til publisering og analyse. Menneskelig etterlikning og kræsjkurs i å bruke KI uten å drite seg ut offentlig, er inkludert. Man behøver så vidt å interagere med ekte mennesker under kursene også, siden de foregår på Teams med en effektivisert varighet på 3,5 timer.

Et samfunn hvor all kommunikasjon styres av KI, kan du få billig av meg. Og det er jo nettopp det man gjør. Jeg forstår komforten ved å slippe å tenke så mye når aktuelle verktøy er tilgjengelige og effektive.

Tidligere medstudent Martin Håndlykken, i dag kommunikasjonssjef i NemiTek, fremstår å ha et ambivalent forhold til bransjestandard KI-metodikk. Han løfter på sløret og forteller om omfattende KI-bruk i kommunikasjonsyrket. Selv om mange kanskje vil unnvike påstandene hans, sikter han til hele bransjen når han forteller om genererte tekster og mindre tid foran skjermen:

– (…) Glatt og upersonlig kommunikasjon er ikke noe KI fant opp. Det fantes like mye kjedelig kommunikasjon før KI som etter. Nå lager vi bare mer av den. (…)

Håndlykken presiserer likevel at idéene kommer fra virkelige møter, med ekte mennesker. Det er dér han ønsker å bruke tiden. Spørsmålet er om frigjort tid til ekte menneskemøter er bransjestandard på lik linje med KI-innholdet. Det får vi kanskje aldri svar på, skal vi tro Håndlykkens påpekning av nøkterne og avmålte kommentarer fra bedrifter om egen bruk.

Tjene mer for mindre arbeid? Ja, takk! (Hvis jeg hadde hatt en jobb så klart)

Men hvordan føles det, egentlig?

Et valg, ikke en naturlov

Jeg sjekker stillingsutlysninger daglig. Som nevnt kreves det realkompetanse, gjerne 5 år. Stadig flere blir kuttet. Norges største nettaviser krysspubliserer artikler om nedbemanninger og flere satsninger på KI i kommunikasjons- og kundeløp.

Jeg har ikke råd til abonnement hos alle, men etter at KOM24 delte en artikkel om utfordringene i arbeidsmarkedet har jeg én måned å boltre meg på der (ja, der tok dere meg!). Der kan man lese om kutt i store selskaper som PwC, Posten Bring og Schibsted.

Kommunikasjonssjef i PwC, Rune Jevne Sjøhelle, kommenterte at:

– (…) vi ser at automatisering og ny teknologi har et stort potensial for oss som jobber i marked og kommunikasjon. (…) I likhet med resten av PwC har vi en ambisjon om å ligge helt i front når det gjelder å ta i bruk ny teknologi for å løse markeds- og kommunikasjonsutfordringene fremover.

Det høres nesten positivt ut når én ordlegger det sånn, men potensialet ved nedbemanning som følge av å ta i bruk ny teknologi er vel utfordringer med bølgen av arbeidsløse markeds- og kommunikasjonsansatte? Jeg spør oppriktig, for jeg lurer på om de har tenkt på de langsiktige konsekvensene, og om de har noen løsninger.

Forrige uke kom sjokket om at DNB kutter hele 400 årsverk for å satse på KI. Sistnevnte rammer teknologi- og tjenesteområdet, og bidrar med et viktig perspektiv i diskusjonen om når man bør sette strek for hvor mye teknologi man ukritisk omfavner. Til E24 kommenterer Arne Fredrik Håstein, nestleder i Finansforbundet, at:

– Vi må passe oss for å gjøre AI til en naturlov som automatisk betyr færre ansatte.

Han legger også til:

– AI kan gi store gevinster. Men hvordan gevinsten tas ut er et valg. Den kan tas ut i lavere bemanning, men også i bedre tjenester, høyere kompetanse og mer tid til oppgaver der menneskelig vurdering, tillit og erfaring er avgjørende.

Selskaper som nedbemanner peker gjennomgående på effektiviserings- og automatiseringsgevinster, et marked i endring, KI-satsning, og en generelt ny virkelighet. Mange fremlegger det som eneste utvei, når realiteten er at det ofte er et valg.

Tilbake til artikkelen til Haavie, spør han også på sin side hva vi skal gjøre med alle disse som mister jobben, og legger til:

– (…) Den industrielle revolusjonen automatiserte mye av det fysiske arbeidet. DNBs beslutning er et perfekt eksempel på hvordan AI-revolusjonen allerede har begynt å automatisere mye av det intellektuelle arbeidet. Hvor mange jobber blir da igjen til oss mennesker? (…)

Arbeidsledighet er et samfunnsproblem

I skrivende stund er jeg arbeidssøkende. Jeg har rukket å bli 28 år. Målet mitt i livet er ett av de mest grunnleggende i manns minne: jobb, hus og familie. Men: jeg får ikke jobb, derav ikke penger til bolig, og følgelig ikke stabile nok rammer til å få barn. Og Erna snakket om at landet trenger flere barn. Erna, tro meg, jeg har så lyst. Derimot mener jeg det er noe grunnleggende galt med samfunnet vårt når én med høyere utdanning, motivasjon og arbeidslyst, ikke kommer i arbeid. Det har konsekvenser, og gir rom for å diskutere familiepolitikk og hva forventet levestandard egentlig er i dag.

Bare noen år tilbake lød det lovende fra regjeringshold:

– (...) Det er viktig at vi rammer inn bruken av ny teknologi som blir til samfunnets beste. Og da kan vi ikke lage for stramme beskrankninger – fleksibiliteten og muligheten må være der – men vi er nødt til å være oppmerksomme på utfordringene (...) det handler om hvordan næringslivet kan ta i bruk kunstig intelligens for nye arbeidsplasser og så videre (...).

Dét uttalte Karianne Oldernes Tung (Ap), daværende digitaliserings- og forvaltningsminister, i NRKs Nyhetsmorgen 19. oktober 2023.

Tre år senere er vi mange i den synkende båten med unge arbeidssøkere. Flere av dem har tatt til ordet i Debatten i NRK, VG og Khrono. En synkende båt er et passende bilde, for jo flere søknader, jo lengre tid det tar, desto vanskeligere blir det å holde hodet over vann – både økonomisk, men ikke minst psykisk. Lørdag 10. oktober markerte vi Verdensdagen for psykisk helse. Jeg rekker (om jeg så må si) med glede opp hånda og innrømmer at jeg har det tøft som direkte følge av å ikke få jobb. Jeg har heldigvis en samboer som lytter, støtter og oppmuntrer meg. Mange er ensomme.

Arbeid er mer enn lønn. Det gir trygghet, tilhørighet og en følelse av å bli verdsatt. Vi som står ute i kulden er slettes ikke trygge på om vi får jobb i det hele tatt. I tillegg henger tilhørighet og verdi tett sammen med å ha en relevant jobb hvor éns kompetanse kommer til sin rett. Mange har ingen plass å dra fra dag til dag. De trenger et sted å gå til, som ikke er nettadressen Finn.no/jobb.

Bølgen av nedbemanninger og kutt kan skape usikkerheter selv hos dem som ikke nødvendigvis er rammet – enda.

Hvem vinner, hvem taper?

Foreldrene mine oppdro meg med ett mål: at jeg skulle være lykkelig. Glem høyere utdanning – dét var helt frivillig. Alt kom uansett til å ordne seg, sa de. Å ta mastergrad var et valg jeg tok. Og jeg håpte selvsagt at det ville lønne seg. Men nå ser det ikke ut til å ordne seg på bunnivå engang.

Ingen gevinst å skimte så langt i hvert fall.

Og gevinstene som snakkes om når det nedbemannes: hvor går de?

Utenfra kan det virke som effektiviseringen kun går på bekostning av det ene og det andre. Der hvor inntjeningene kunne vært investert i ekspansjon og goder som gagnet samfunnet tilbake, kan det fremstå som lediggangen derimot har ført til dårlige vaner. Vaner som ikke bare undergraver faglig integritet, men som kan være roten til mye vondt allerede i dag, og enda mer i årene som kommer.

Jeg er en KI-pessimist. Jeg føler vi lever i en KI-dystopi. Så motbevis meg!

Forklar meg hvorfor jeg ikke trenger å bekymre meg, hvorfor jeg kan senke skuldrene og fortsette å drømme om hus og familie. Lær meg hvordan menneskelige ressurser fremdeles er et behov. Kan du ett og annet om samfunnspolitikk, ja, så forklar meg hvorfor arbeidsledigheten vi vitner i dag ikke er et så stort problem som jeg får det til å virke.

Og hvor blir det av de nye jobbene som skulle oppstå ifølge med teknologien? Noen konkrete forslag?

Gi meg optimisme. Tross alt er jeg genuint mottakelig for den.

Send meg en mail.

Det kan være skummelt å ta til tastaturet og mene noe.
Jeg vet at jeg ikke har alle svarene, men ved å snakke høyt
om mine opplevelser håper jeg det kan bidra til å nyansere samtalen,
og at noen som føler på det samme kan kjenne seg igjen.

 

Kilder:

Alvestad, P. O. A. & Hareide, S. (Programledere). (2015, 16. april). Kunstig intelligens (Sesong 25, episode 12) [TV-episode]. I Schrödingers katt. NRK.

Arnesen, M. (2026, 28. juli). Nyutdannede Sylvia Hareide har søkt 40–50 stillinger uten å få intervju. Khrono.

Brynjolfsson, E., Chandar, B. & Chen, R. (2025). Canaries in the coal mine? Six facts about the recent employment effects of artificial intelligence [Arbeidsnotat]. Stanford Digital Economy Lab.

Brønseth, I. E. (2026a, 3. september). Bekrefter kutt i kommunikasjon i Posten Bring. KOM24.

Brønseth, I. E. (2026b, 30. september). Knallhard kamp om jobbene: Forsker peker på én hovedgrunn. KOM24.

Brønseth, I. E. (2026c, 5. oktober). PwC nedbemanner: – Vil være færre i marked og kommunikasjon. KOM24.

Haavie, O. H. (2026, 13. oktober). Hva skal vi gjøre med alle som vil miste jobben? [Debattinnlegg]. VG.

Hagmansen, J. & Ekeseth, F. C. (2026, 6. oktober). DNB kutter ansatte – satser på AI. E24.

Håndlykken, M. (2026, 2. oktober). KI tok ikke stemmen vår. Den var borte allerede [Meningsinnlegg]. KOM24.

James Hargreaves. (2025, 24. februar). I Store norske leksikon.

Kommunikasjonsforeningen. (u.å.-a). Copilot for viderekomne [Nettkurs]. Hentet 7. oktober 2026.

Kommunikasjonsforeningen. (u.å.-b). Hvordan kommunisere godt når det dukker opp et varsel? [Nettkurs]. Hentet 7. oktober 2026.

Kommunikasjonsforeningen. (u.å.-c). Kritisk tenkning i møte med KI [Nettkurs]. Hentet 7. oktober 2026.

Kommunikasjonsforeningen. (u.å.-d). Kurs. Hentet 7. oktober 2026.

Kommunikasjonsforeningen. (u.å.-e). Lær å lage KI-agenter [Nettkurs]. Hentet 7. oktober 2026.

Kommunikasjonsforeningen. (u.å.-f). Om oss. Hentet 7. oktober 2026.

Nordhus, E. S. (2024). Når influenseren blir allmennkringkaster: En kvantitativ innholdsanalyse av klagene til Kringkastingsrådet rettet mot Sophie Elises engasjement i NRK [Masteroppgave, Universitetet i Oslo]. DUO.

Nordhus, E. S. (2025, 1. april). Når influenseren blir allmennkringkaster: En studie av Sophie Elises podkast-samarbeid med NRK [Presentasjon]. Sluttseminaret Hvordan nå TikTok-generasjonen med norsk medieinnhold?, Universitetet i Oslo, Oslo.

NTB. (2019, 1. januar). Statsministeren bekymret over lave fødselstall. NRK.

Nyhetsmorgen [TV-program]. (2023, 19. oktober). NRK.

Oddstad, G. & Wegner, L. C. (2026, 13. mai). Har fått hundrevis av jobbavslag: – Vet ikke om jeg orker et avslag til. VG.

Schwebs, I. J. R. & Andersen, I. Y. (2023, 9. mars). Kringkastingssjefen om samarbeidet: – Kommer ikke til å inngå en slik avtale igjen. NRK.

Solvang, F. (Programleder). (2025, 30. oktober). Ingen erfaring, ingen jobb [TV-episode]. I Debatten. NRK.

Statistisk sentralbyrå. (2026). Tabell 08517: Arbeidsledige, etter alder, år og kjønn. Hentet 16. oktober 2026.

Svardal, Y. G. (2025, 12. februar). Schibsted bekrefter: Kutter i kommunikasjonsavdelingen. KOM24.

Universitetet i Oslo. (u.å.). Unge som innfødte i en global mediekultur. Hentet 16. oktober 2026.

Emma Sofie Nordhus
Neste

Fifty shades of rosablogg